Nå har det gått litt over en måned siden siste innlegg, og det har skjedd en del siden det! De siste fem ukene har nok vært de mest travle, og definitivt de morsomste siden jeg kom! Du vil kanskje tro at julen er en av de tingene som var morsomt, men da tar du helt feil! Julaften var ganske så skuffende dessverre. Det mest spennende som skjedde var å se på Mr. Bean på tv. Rutinen var den samme som hvilken som helst dag, stå opp, lage seg frokost, se på tv, spille litt FIFA på broren min sin laptop, spise samme kjedelige middag, og så legge seg. Det var ingen gaver, ingen festmat, ikke en gang «god jul» ble sagt til hverandre. Heldigvis fikk jeg et par gaver i posten fra Norge og Tyskland, så da hadde jeg min egen lille julaften på rommet mitt mens jeg pakket dem opp!

Men da jeg gikk utenfor husets porter var det en litt annen atmosfære! Her i landsbyen kjøper man nye klær til jul, og hos mange er det de eneste klærne de kjøper hele året. Rundt i gatene var stemningen på topp, for alle var så glade det var jul og de hadde endelig nye, fine klær på seg! I Norge kan et barn bli lei seg siden foreldrene kjøpte ham en XBOX istedenfor en Playstation, men her var alle barna lykkelige siden de kanskje hadde på seg nye sko eller en ny skjorte. Når en ser dette, får det en til å tenke, kanskje jeg bør være fornøyd selv om det ikke var akkurat denne gaven jeg hadde lyst på.

Nyttårsaften feiret jeg hos en familie i nabotownshipen, Lebowakgomo. De bor egentlig i Pretoria, men de har et hus her oppe også. Det er en overklassefamilie, og det var garantert gjestene de hadde også! Det ble drukket 4000 kroners champagner og whiskey, og de holdt ikke akkurat tilbake på fyrverkeriet heller. En av gjestene hadde kjøpt inn fyrverkeri for 15 000 kroner! Så det var en morsom kveld!

1. Januar 2012, etter 4 timers søvn, måtte jeg stå opp for å ta buss ned til Johannesburg, for da skulle jeg på tur! Det var en reise rundt i Sør Afrika organisert av AFS for alle utvekslingsstudentene i landet. Det var en utrolig spennende tur!

Vi sov over en natt i Johannesburg, før vi måtte opp klokken 5 neste morgen for å komme oss av gårde til Kruger National Park i provinsen Mpumalanga. Jeg klarte å ødelegge ørepluggene mine første timen i bussen, så med ca 40 timer bussing foran meg ble jeg ikke veldig glad! Vi kom fram til lodgen i parken sent på ettermiddagen etter en hel dag i buss. Vi sov alle i «telt» og vi måtte passe på at teltduken alltid var lukket, ellers kom aper og farlige skorpioner og slanger inn. Det ene jenteteltet våknet faktisk opp med en dødelig skorpion ved siden av mattene deres!

Vi var her to dager for å se på dyr og insekter, før vi kjørte videre til et sted som heter Hazyview. Vi tilbrakte en natt her, men det er rett og slett ikke mye å fortelle. Tydeligvis er dette stedet kjent for fugler, men vi så ikke en eneste fugl… Kun en 200 kg villgris som trasket rundt i skogen.

Neste dag skulle vi egentlig kjøre inn til Swaziland, som er et land ved siden av Sør Afrika, kjent for sin nydelige natur. Men noen av utvekslingsstudentene glemte selvfølgelig passene sine, så da måtte vi kjøre rundt, som tok hele dagen!

Sent samme kveld kom vi fram til Zululand i provinsen Kwa-Zu Natal. Neste morgen besøkte vi en fattig skole i nærheten. Det var jo veldig interessant for de andre, men skolen min er jo ikke så alt for annerledes så det var ikke noe nytt for meg! Resten av dagen slappet vi bare av ved bassenget som var ganske deilig, siden vi kun har en tør elv som renner igjennom landsbyen hjemme!

Etter to dager her kjørte vi ut til kysten! Vi sov på et hyggelig, lite strandhotell i to dager, like utenfor Durban! Det var utrolig deilig å føle fuktighet igjen, etter 4 måneder i en tør «ørkenlandsby». Den første dagen dro på stranden! Men det føltes ikke ut som om vi var i Sør Afrika lenger, for det var tett av indere der! Durban er den største indiske byen utenfor India, så det krydde av dem!

Bølgene var ganske så store, tydeligvis for store, for vi ble kalt inn av badevakten som sa at vi ikke hadde lov til å bade lenger siden det var for farlig. Men en norsk viking som meg selv hadde ikke noe problemer der ute vet du!

Neste dag dro vi inn til Durban. Byen ligger rett ved stranden, så alle gikk bare rundt i badebukse og flippflapper med et surfebrett under armen. Vi utforsket byen i noen timer, og så blant annet en av fotballstadionene de brukte i VM i 2010.

Dagen deretter forlot vi stranden og den tropiske fuktigheten og la av gårde mot Drakensberg som består av nydelige fjellpasssager. Bussen slapp oss av på enden av veien, og så måtte vi gå en 1,5 timers tur opp fjellet for å komme til hyttene. Hyttene lå rundt 3000 meter over havet, og de har til og med snø der om vinteren, i AFRIKA!

Hyttene var koselige små trehus som minnet meg ganske mye om fjellhyttene i Norge. Vi sov her to netter, gikk tur i fjellet og fisket i innsjøen. Etter to dager kjørte vi tilbake til Johannesburg, sov der en natt og så buss hjem til Seleteng, Gamhlahlele!

Det var en sykt bra tur, med god mat, hyggelige folk og spennende ting å se. Vi var 36 studenter fra hele verden, Brasil, Paraguay, Canada, Norge, Sverige, Danmark, Thailand og resten av Europa. Jeg tror jeg lærte litt fra alle språkene, men jeg er ikke så sikker på om jeg ville sagt de ordene høyt i de forskjellige landene…

Jeg fikk tatt en del bilder og jeg skal prøve å laste opp noen av dem på bildesiden her på bloggen!

Nå er kun vertssøster, Mathilda, hjemme. Babedi og Justice dro hjem forrige uke! Når Mathilda drar tilbake til medisinstudiet på søndag blir tomt i huset igjen, med kun vertsmor og far igjen. Jeg er forberedt på lange, kjedelige dager igjen, men det blir heldigvis ikke mange av dem! Jeg skal bytte vertsfamilie de neste ukene, og flytte ned til Pretoria. Jeg har ventet på en ny familie nå er veldig lang stund, for jeg har ikke lyst til å bo her i landsbyen lenger. Det går helt fint her, men jeg har ikke lyst til å tilbringe hele utvekslingsåret her! Jeg er utrolig glad for at jeg har bodd her, for jeg har fått opplevd og lært den ekte afrikanske kulturen! Og det er det ikke mange som kan si de har på samme måte. Men nå er det på tide å flytte ned til litt mer siviliserte trakter for å ha det gøy i noen måneder! Jeg skal flytte til den samme familien som jeg tilbrakte nyttårsaften hos, som bor i et stort, fint hus med basseng, internett og vanlig mat (!). Så det blir noe nytt fra landsbyen her oppe!

I dag har jeg tatt med meg tre av vennene mine fra landsbyen, Mashoto, Manuel og Thabo, til kjøpesenteret. De har aldri vært her før i hele sitt liv, du skulle bare sett ansiktene deres da de gikk inn hoveddøren! De smilte bokstavelig talt fra øre til øre!

Shap, shap!

Ja det er riktig! Her er det fortsatt kokende varmt, så det skal mye til før det faller et snøfnugg her! Jeg savner faktisk snøen litt, men hvis jeg skulle velge ville jeg heller hatt denne varmen! Jeg har også hatt sommerferie allerede i to uker nå!

Julen nærmer seg med stormskritt, men det er ikke mye å glede seg til her nede. Julaften er nesten bare som en vanlig dag her nede, kanskje med litt ekstra god mat. Hadde det ikke vært julereklamer på TV og facebookstatuser om jul fra Norge hadde jeg sikkert glemt det, kanskje…

Nå er det er en ganske god stund siden forrige blogginnlegg, og en del ting har skjedd. For noen uker siden ble mobilen min stjålet på busstasjonen. Jeg har alltid lurt på om tyver faktisk klarer å stikke hånden ned i en annens lomme og stjele noe uten at man merker det, og JA, det klarer de! Jeg følte absolutt ingenting da de stjal den, så det var faktisk ganske fascinerende.

Jeg har også dratt en helgetur til Pretoria, som er den administrative hovedstaten i Sør Afrika. Jeg dro dit med en annen vertsfamilie som har en utvekslingsstudent fra Østerrike siden fetteren deres skulle døpes. På dåpsdagen var det utrolig varmt, nærmere 40 grader, og det var ingen air condition i kirken. Jeg hadde ikke spist eller drukket noe den morgenen, så jeg besvimte faktisk mitt i krikegangen. Så det var jo en smule pinlig! Kanskje det var Gud som prøvde å straffe meg for ikke å gå i kirken de siste to årene, det tror hvertfall vennene mine her nede…

Nå har det gått tre og en halv måneder siden jeg kom hit, og jeg begynner å bli veldig vant til forskjellige ting nå. Jeg har vent meg til å ikke bruke kniv og gaffel når jeg spiser. Ja, det er riktig, her nede vil folk se rart på deg hvis du spiser middag med kniv og gaffel!

Insektene plager meg ikke like mye lenger, og fattigdommen her var vente jeg meg til for lenge siden! Det er en del som har spurt meg fra Norge «klarer du å holde ut i disse kårene et helt år?» Ja, det hadde ikke vært noe problem. Man venner seg til alt, selv om det virker helt umulig i starten. Jeg vente meg til å ikke ha internett hjemme, den kjedelige maten, bruke utedo, insektene. Og fattigdommen rundt om i landsbyen var ikke vanskelig å venne seg til, for selv om folk her har utrolig dårlig råd er de ikke ulykkelige og lei seg for det. Folk her virker lykkeligere enn oss i Norge, for de vet at man ikke trenger penger og matrealistiske ting for å finne lykke. Og jeg håper at jeg kan lære litt av det i løpet av dette året.

Men det som har vært vanskelig å venne seg til var å leve så utrolig langt unna venner og familie. Å reise fra familien min har vært det hardeste jeg har gjort noen gang, så den første måneden her var utrolig vanskelig…

Men med litt motivering fra mor, far og storebror kom jeg meg utrolig nok over det også, så nå kan jeg leve dette livet en liten stund, og så ser jeg dem igjen når jeg kommer hjem!

Jeg strever fortsatt en del med Sepedi, språket her nede. Det er utrolig vanskelig, for det har absolutt ingen likheter med norsk og engelsk. Alle ordene er forskjellige, og det virker som at det ikke har noe form for grammatisk system… For eksempel «jeg er sulten» er «ke swere ke tla la». Når de snakker skjønner jeg fortsatt ingenting hvis de ikke bruker noen engelske ord i setningene. Så hvis noen snakker til meg på Sepedi har jeg blitt fortalt å bare si Shap, shap, shap. Shap betyr alt her nede, hallo, hade, greit osv.

Men nå har hvertfall vertssøknene mine kommet hjem for ferien! Babedi som er 20 kom hjem for et par uker siden, Mathilda som er 23 kom hjem forrige torsdag og Justice som er 26 kom hjem i går. Så nå er det fullt hus! Det var ganske kjedelig hjemme før, men nå som de er hjemme er det litt mer liv i heimen!

P.S. Nå har jeg endelig fått til å laste inn bilder på bloggen! Hvis du trykker på «Bilder» oppe på menylinjen her på bloggen finner du dem!

Shap, Shap!

Nå har det gått akkurat 8 siden jeg forlot Norge. Det er mye jeg savner, maten, venner og familie, SENGEN MIN. Men det jeg kanskje savner mest akkurat nå er kulden! Vi har nå hatt hetebølge i noen dager og det er uvirkelig varmt. Jeg har nesten ikke fått noe søvn de siste dagene, for det er umulig å sove. Det er ikke noe air condition i huset, og ikke engang noen vifter. Så jeg må selvfølgelig ha vinduet oppe for ikke å svette i hjel, men det må jeg stå opp hver halvtime for å prøve å drepe myggen som kommer flyvende inn hvis jeg ikke har lyst til å våkne opp med tusenvis av myggestikk.

På skolen er det ikke mye som skjer. Vi kommer klokken 8 om morgenen, sitter og venter til klokka 3 mens lærerne snakker gossip om oss i lærerværelset, og så går vi hjem uten å ha hatt en eneste time. Det er tydelig at lærere her får alt for godt betalt, siden det er ingen av dem som liker det de driver med… Så da blir det til at vi sitter og spiller fruit ninja på iphonen min 7 timer om dagen. Jeg ble lei første uka, men det er tydeligvis ikke de andre. Iphonen min er rimelig populær her, for folk er jo vant til gamle mobiler uten fargeskjerm…

Men vi skal snart begynne med eksamen nå. Skoleåret her starter i januar og slutter i november så da skal jeg begynne i 12. Klasse etter jul. Men jeg tror nok det er del som ikke kommer til å bestå og må ta året om igjen siden lærerne er så late. Og det er ikke uvanlig her nede. Det er folk i klassen som har dumpa tre ganger… Men jeg tror jeg slipper å ha eksamen, siden det er litt vanskelig å lære et års pensum på 2 måneder. Så da blir det nok 2 måneders sommerferie på meg til jul! Så det blir deilig.

I starten av januar skal jeg på en 11 dagers tur rundt i Sør Afrika med AFS, organisasjonen jeg utveksler med. Så da blir det rundt 5 dager med safari og resten på et strandhotell ut mot det indiske hav. Så det skal nok bli ganske deilig!

Maten her er rimelig kjedelig. Vi spiser den samme matretten til middag nesten hver dag, og det er kjøtt, spinat og noe potetmosliknende som smaker absolutt ingenting. Dette spiser vi hver dag unntatt søndag hvor vi har kylling og ris. Kjøleskapet er like tomt som et kjøleskap hjemme hos noen hvor foreldrene har vært på ferie i 2 uker. Det eneste som er inni er egg, smør, en eller annen slags skinke som smaker ganske ille, juice og spinat. Så til frokost blir det som regel egg, så jeg spiser kanskje 15-20 egg i uka…

Forrige helg var jeg på et kjøpesenter i nærmeste «storby» og der spiste jeg kanskje den beste middagen jeg har hatt på aarevis. 400 gram spareribs, hot wings og pommes frites. Hadde jeg spist den samme middagen i Norge hadde den nok ikke vært så spesiell, men etter 7 uker med samme middag hver dag smakte den absolutt himmelsk!

Det som kanskje plager meg mest her nede etter varmen må være alle insektene. Ofte er det hundrevis av maur inne i huset. På kjøkkenet, badet, og til og med i sengen. En natt våknet med en 7 cm lang kakerlakk på brystet mitt, og det er verre enn å stå opp med feil fot ut av senga for å si det sånn.

I skrivende stund sitter jeg utenfor huset tirsdag kveld, og så skal jeg laste det opp på her på bloggen i morgen når jeg får tilgang til internett. Det lyner og tordner akkurat nå så da må jeg være forberedt på at strømmen mest sannsynlig kommer til å gå. Det er skjedd en del ganger før etter jeg kom, og det kan ta flere dager før den blir fikset. Så da er hele landsbyen uten strøm, til og med skolen og supermarkedene. Men la oss håpe på at det ikke skjer i natt også!

Etter en 30 minutters minibusstur, hvor du sitter saa trangt at du svetter saa mye at du skulle tro det regnet igjennom taket, har jeg endelig kommet meg til internettcafeen, og da tenkte jeg at jeg skulle blogge litt igjen.

Jeg har naa veart en maaned i Seleteng, og jeg begynner aa vende meg mer og mer til ting. Og det virker som at befolkningen her har begynt aa vende seg til meg ogsaa, og det er DIGG! Jeg levde som en kjendis her de foerste ukene, folk snudde seg etter meg paa gata, alle ville snakke med meg, ta bilder av meg og rett og slett bare ta paa meg. Det var goey i starten, men man blir virkelig lei!

Naa i helgen har jeg vaert i to tradisjonelle fester; gravstenfest og bryllup. Gravstenfesten gaar ut paa aa vise fram den nye gravstenen til en avdoed person, og saa fester man i et helt doegn. I steden for at det skal vaere trist og sorgelig som i Norge, er det heller mye glede. Foerst var det en liten seremoni hos den avdoedes hus klokken 0800, hvor man synger sanger og leser bibelvers, (men i motsentning til norge er det glade sanger og bibelvers) saa kjoerer man opp til graven hvor man synger mens noen drar av lakenet for aa vise gravstenen. Deretter kjoerer man tilbake til huset, hvor man spiser, drikker, danser og fester helt til neste morgen.

Dette var da loerdagen, og paa soendagen var jeg i bryllup. Her har man ikke bryllup i en kirke, men hjemme hos brudeparet. Foerst er det en liten seremoni, og etter det spiser du, drikker, danser og fester akkurat som i gravstenfesten. I motsetning til Norge finnes det ikke gjestelister i bryllupene, saa alle som har lyst kan komme. Og siden det er gratis mat og alkohol er det mange som tar nytte av det! Og folk blir fulle! Det er ikke som i Norge hvor det skal vaere skikkelig classy, her drikker folk de sovner paa bakken i sitt eget spy! Nesten…

Paa skolen har jeg ikke laert veldig mye enda, selvom undervisningen er paa engelsk, for ingen av laererne moeter opp. Forrige uke hadde vi bare to skoledager hvor vi hadde laerere i klassen. Paa onsdag kom ingen laerere, paa torsdag var det farewell party for 12. klasse saa da var det ikke vanlig skole og fredag var siste dag foer skoleferie, saa da kom visst bare ca 10 prosent av elevene, saa rektor sa vi kunne dra hjem etter en time. Saa elevene laerer ikke saa mye her, og det fikk jeg se da vi hadde proever i alle fagene i september! Med en gang laerern snudde hodet bort byttet alle elevene i klassen svarark for aa jukse. Og da laerern plutselig gikk ut og tok roeykepauset mitt i proeven begynte folk aa loepe rundt i klassen. Og da laerern kom tilbake satt det plutselig to stykker paa en stol! Jeg trodde han kom til aa ta proevene deres, men han saa bare surt paa dem og ba han ene om aa sette seg tilbake, og saa var alt fint… Men hvis du jukser i 12. klasse, som er siste trinn paa skolen, da blir du bannlyst i skolesystemet i hele landet i 5 aar! Saa da maa du vente 5 aar foer du kan fullfoere skolen!

Etter 28 dager med perfekt vaer begynte det aa regne paa soendag. Og i gaar var det skikkelig storm. Det regnet, haglet, blaaste, lynte og turdnet. Det var skikkelig storm, og siden det er saa mye sand her kunne du nesten ikke se tvers over veien siden det var sandstorm.

Jeg har tatt noen bilder naa, men siden pcene paa internettcafeen er sikkert er fra 1850-tallet fant klikket internett idet opplastningen av bildene nesten var ferdig, saa det blir desverre ikke noen bilder i denne omgang siden jeg ikke har tid til aa begynne paa nytt! Men paa facebook har jeg lagt ut en del bilder, saa add meg der hvis du ikke har meg som venn!

Hadebra!

Endelig har jeg faatt litt tilgang til internett, saa da tenkte jeg at jeg skulle blogge litt for aa holde dere oppdatert paa hvordan det gaar her nede i varmen. Jeg har naa gaatt inn i uke tre av mitt aar i Afrika. I landsbyen er jeg som en lokal kjendis. Naar jeg gaar rundt i gatene roper folk navnet mitt, folk som jeg ikke aner hvem er. Paa skolen er det alltid en flokk med folk rundt meg, og alle spoer om de kan ta bilder av meg. Naar jeg gaar forbi smaa barn stirrer de paa meg som om det var julenissen som gikk forbi.n Saa jeg faar nok oppmerksomhet!

Landsbyen jeg bor i er utrolig fattig. Ingen av veiene er asfalterte, det er ingen gatelys og husene er veldig smaa og slitte. Folk gaar rundt i gamle, skitne klaer og den  fineste bilen som man kan finne er Toyota. Vi bruker utedo, og det er heller ikke ordentlige dusjer her. Eseler og gjeiter vandrer rundt i gatene og skolegaarden og spiser alt de kan finne. Det er sykt mye soeppel som ligger rundt om kring.  Det er ikke saa mye aa gjoere her bortsett fra aa spille fotball, og naar ingen er vertssoeskene mine bor hjemme blir det endel ensomme kvelder. Men vertsforeldrene mine er utrolig hyggelig og vertsfarn min har kjoert meg rundt i hele landsbyen og introdusert meg for folk, blandt annet dronningen av landsbyen, saa det var jo ganske kult. Jeg har faatt en Soer-Afrikansk kallenavn her nede, Maditsi, som betyr kroellete haar paa Sepedi.

Foerste skoledag maatte jeg uten noen forvarsel gaa opp foran alle 600 elevene og introdusere meg selv, og det var ganske skummelt. Skolen her er ganske syk, laererne kommer alltid 15-20 minutter for sent, og av og til kommer de aldri. I gaar hadde vi bare laerer i 2,5 av 6 skoletimer. Og naar det ikke er laerer blir det ganske braakete i klasserommet. Vi er 52 elever i klassen, saa det blir ganske hoeylytt. Jeg har hodepine nesten vaer dag etter skolen… Varmen hjelper nok til paa den fronten ogsaa, med 35 grader og langbukse, skjorte og strikkegenser som skoleuniform blir det ganske hett.

Paa soendag hadde vi Jazzfest i huset vaart. Dagen foer kjoepte vi inn 300 flasker oel, tre kuhoder, kyllinginnvoller og kyllingfoetter. Disse er de tradisjonelle matrettene her. Man spiser absolutt alt av kuhodene, og jeg spiste oeyeokket. (Det var ikke spessielt godt…)

Ting her nede er utrolig billig. Paa supermarkedet kan du faa 15 liter brus til 60 kr, som da 4 kr literen. Utenfor skolen kan du kjoepe en STOR dose med pommes frites og en Cola til 10 kroner, men det er fortsatt langt mer enn ungdommene har raad til. De bruker bare maks 1 kr om dagen, og de fyller opp kontantkortet paa mobilen med maks 20 kr i maaneden.

Jeg har desverre ikke faatt tatt saa mye bilder enda som jeg kan legge ut, for jeg foeler det er litt ekkelt aa dra opp kamerautstyr som koster mer enn en velstaaende familie her i landsbyen klarer aa tjene paa en maanede. Men jeg skal proeve aa faa lagt ut noen snart!

Ha det bra enn saa lenge!

PS. hvis noen av dere lurer paa hvorfor kommentarene deres ikke vises er det fordi jeg maa godta dem, og det faar jeg ikke gjort uten internett!

Nå sitter jeg på Gate 53 på Gardermoen, boarding om 5 minutter. Sommefulgene flyr overalt i kroppen min nå, og det synes jeg er på sitt rette plass! Jeg skal bo et år utenfor Polokwane i Sør Afrika, side om side med løver, sjiraffer og elefanter. Jeg skal bo hos familien Mphahlele. De består av mor, far, to sønner og to katter. Jeg er veldig spent på hvordan familien er og jeg håper at jeg blir tatt godt hånd om! Polokwane ligger i provinsen Limpopo som ligger helt nord i Sør Afrika. Befolkningen består av 97.5% svarte, 2.2% hvite. Vertsfamilien har ikke internett hjemme, så derfor har jeg laget en blogg som jeg kan skrive litt i jevnlig når jeg får tilgang til internett for å holde dere oppdaterte! Som da er grunnen til navnet på bloggen, nointer.net som da blir no internet hvis man staver et rett frem! Nå roper de opp boarding her så da må jeg stikke!!